Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
på noens vegne
Betydning og bruk
Se:
vegne
som representant eller talsperson for noen
Eksempel
han takket på skolens vegne
;
jeg sier dette på egne vegne
i sympati med noen
Eksempel
vi gleder oss på dine vegne
;
jeg bekymrer meg på egne vegne
Artikkelside
vegne
substantiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegna
,
opphav
genitiv
flertall
av
vegr
‘vei’
;
opphavlig
fra
lavtysk
Faste uttrykk
alle vegne
i alle retninger
;
overalt
se blomster alle
vegne
på noens vegne
som representant eller talsperson for noen
han takket på skolens vegne
;
jeg sier dette på egne vegne
i sympati med noen
vi gleder oss på dine vegne
;
jeg bekymrer meg på egne vegne
på vegne av
som representant eller talsperson for noen
takke på vegne av bygdefolket
;
hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
tre av på naturens vegne
gå på toalettet
;
tisse
Artikkelside
stoisk ro
Betydning og bruk
urokkelig ro
;
Se:
stoisk
Eksempel
hun tok både gleder og skuffelser med
stoisk
ro
Artikkelside
stoisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
stoˊ-isk
Opphav
gjennom
latin
;
fra
gresk
, av
stoa
‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)
Betydning og bruk
som gjelder
stoikerne
eller
stoisismen
som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse
;
som er rolig og fast
Eksempel
en stoisk person
Faste uttrykk
stoisk ro
urokkelig ro
hun tok både gleder og skuffelser med
stoisk
ro
Artikkelside
glede seg
Betydning og bruk
være eller bli glad
;
vise eller føle glede
;
Se:
glede
Eksempel
her er det mye å glede seg ved
;
jeg gleder meg over de fine høstfargene
Artikkelside
ta fatt
Betydning og bruk
begynne
;
Se:
fatt
Eksempel
jeg gleder meg til å ta fatt
Artikkelside
glede seg til
Betydning og bruk
se fram til med glede
;
Se:
glede
Eksempel
jeg gleder meg til jul
Artikkelside
tøyle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
tygill
‘bånd, reim, snøre’
;
beslektet
med
tøye
Betydning og bruk
reim på hver side i et
bissel
(1)
, til å styre med når en rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
Eksempel
barna ble holdt stramt i tøylene
;
han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef
Faste uttrykk
frie tøyler
uinnskrenket handlefrihet
de gav arkitekten totalt frie tøyler
stramme tøyler
liten handlefrihet
;
streng disiplin
de ble holdt i stramme tøyler
;
kjøre budsjettet med stramme tøyler
Artikkelside
glede
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gleðja
, av
glad
Betydning og bruk
gjøre glad
Eksempel
glede
noen med et brev
;
det
gleder
meg å høre at du er frisk igjen
Faste uttrykk
glede seg
være eller bli glad
;
vise eller føle glede
her er det mye å glede seg ved
;
jeg gleder meg over de fine høstfargene
glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
glede seg til
se fram til med glede
jeg gleder meg til jul
Artikkelside
fatt
2
II
adverb
Opphav
fra
lavtysk
‘grep’
Faste uttrykk
få fatt i
få tak i
det er lett å få fatt i folk nå for tiden
ta beina fatt
begynne å gå
turforslag som skal inspirere oss til å ta beina fatt
legge på sprang
tyvene tok beina fatt
ta fatt
begynne
jeg gleder meg til å ta fatt
ta fatt på
begynne på
hun var klar for å ta fatt på sin nye jobb
ta noen fatt
irettesette noen
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
glede
2
II
,
gle
gleda
verb
kløyvd infinitiv:
gleda
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleðja
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere glad
Døme
glede nokon med eit brev
;
det gleder meg å høyre at du har det bra
Faste uttrykk
glede seg
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
glede seg til
sjå fram til med glede
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
Artikkelside
glede seg
Tyding og bruk
vere eller bli glad
;
vise eller oppleve glede
;
Sjå:
glede
Døme
han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom
;
vi gleder oss saman med dykk
Artikkelside
glede seg til
Tyding og bruk
sjå fram til med glede
;
Sjå:
glede
Døme
gleder du deg til i morgon?
eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
Artikkelside
estetikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nylatin
;
frå
gresk
aisthetikos
‘sansande’
Tyding og bruk
lære om det vakre, særleg i kunst
;
kvalitet som gleder sansane
;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
studere estetikk
;
eit forum for estetikk og arkitektur
;
kombinere estetikk og nytteverdi
;
vere oppteken av estetikk og kvalitet
;
kunstnaren har ein særeigen estetikk
Artikkelside
glede
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleði
;
av
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
kjensle av å vere glad og tilfreds
;
lykke, hygge, velnøye, frygd
Døme
gråte av glede
;
eg gjer det med glede
;
vere til glede for andre
;
dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger
;
mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
noko som skaper
glede
(
1
I
, 1)
Døme
livet byr på mange gleder
;
barna er den største gleda vi har
Artikkelside
morshjarte
,
morshjarta
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjartet som sete for moderlege kjensler
Døme
å høyre slikt gleder eit
morshjarta
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100