Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

ganglag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

måte å gå på
Eksempel
  • kjenne noen på ganglaget;
  • ha lett ganglag
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

alke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alka

Tyding og bruk

svart og kvit sjøfugl av slekta Alca i alkefamilien, særleg om arta Alca torda

Faste uttrykk

  • full som ei alke
    etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken
Artikkelside

full som ei alke

Tyding og bruk

etter det vaggande ganglaget til alka: svært full (3), drukken;
Sjå: alke
Artikkelside

kjenneleg

adjektiv

Opphav

norrønt kenniligr

Tyding og bruk

  1. som ein kan kjenne att;
    Døme
    • han er godt kjenneleg på ganglaget
  2. som kan kjennast eller merkast;
    Døme
    • presset var kjenneleg
Artikkelside

ganglag, gongelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

måte å gå på
Døme
  • ha lett ganglag;
  • kjenne nokon på ganglaget
Artikkelside