Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

surfer

substantiv hankjønn

Uttale

surˋfer eller  søˋrfer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som driver med surfing

fair play

substantiv hankjønn

Uttale

fer plei

Opphav

fra engelsk ‘ærlig spill’

Betydning og bruk

ærlig spill;
rettferdig framgangsmåte
Eksempel
  • klubben var preget av idrettsglede og fair play;
  • maktkampen var ikke fair play

fair

adjektiv

Uttale

fer

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som fager

Betydning og bruk

som holder seg til reglene;
Eksempel
  • gi noen en fair sjanse;
  • det er ikke fair
  • brukt som adverb
    • opptre fair

chiffer

substantiv intetkjønn

Uttale

sjifˊfer

Opphav

av fransk chiffre; samme opprinnelse som siffer

Betydning og bruk

hemmelig skrift;
Eksempel
  • meldingen ble sendt i chiffer

metro

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, kortform for chemin de fer métropolitain ‘hovedstadsjernbane’

Betydning og bruk

bane (1, 2) som helt eller delvis går i tunnel, særlig brukt om den i Paris og Moskva;

Nynorskordboka 65 oppslagsord

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

vòk, vok

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫk; samanheng med vake (3 og vekkje (2

Tyding og bruk

  1. opning i is;
  2. stripe i sjøloket etter noko som fer framover;
    Døme
    • sjå vòka etter ein fiskestim

svisj 2

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av noko som fer fort gjennom lufta
Døme
  • svisj, sa det når bilane suste forbi

svisj 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

susande lyd av noko som fer fort gjennom lufta

Faste uttrykk

våsete

adjektiv

Tyding og bruk

som fer med vås (1;
Døme
  • ein våsete komedie

våme

våma

verb

Opphav

samanheng med vime (2

Tyding og bruk

gå som i skodde eller blinde;
tulle
Døme
  • dei fer og våmar

villsti, villstig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt villistígr

Tyding og bruk

sti eller veg som ein fer vill på;
Døme
  • kome inn på ein villsti

velseda

adjektiv

Tyding og bruk

opplært i gode seder;
som fer fint og sømeleg åt;
Døme
  • eit velseda barn

stillfarande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje bråkar;
    som fer stilt fram og ikkje lagar oppstyr
    Døme
    • ei stillfarande plate
    • brukt som adverb:
      • kome stillfarande inn i rommet;
      • det gjekk stillfarande og fint føre seg
  2. Døme
    • vere fåmælt og stillfarande

iling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brå kjensle som fer gjennom kroppen;
Døme
  • kjenne ilingar av glede