ironi
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’Betydning og bruk
det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
- forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi
Faste uttrykk
- skjebnens ironiuventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss