Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
15 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
ese seg opp
Betydning og bruk
bruse opp
i sinne
;
Se:
ese
Artikkelside
ese opp
Betydning og bruk
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II
, 4)
;
Se:
ese
Eksempel
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
Artikkelside
ese ut
Betydning og bruk
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II
, 4)
;
Se:
ese
Eksempel
kroppen eser ut
;
storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside
ese
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ase
;
gjære
(
2
II)
og
jest
Betydning og bruk
svelle
,
heve
(1)
;
gjære
(
2
II
, 1)
;
syde, bruse
Eksempel
deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
kostnadene eser
;
kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro
;
jamfør
gjære
(
2
II
, 3)
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II
, 4)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere
;
vokse
(
2
II
, 4)
kroppen eser ut
;
storbyene eser ut i rekordfart
Artikkelside
esing
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
ese
Eksempel
esing av bolledeig
Artikkelside
essayist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ese-isˊt
Betydning og bruk
person som skriver
essay
;
forfatter av essay
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
esje
3
III
esja
verb
kløyvd infinitiv:
esja
Vis bøying
Opphav
av
ase
(
1
I)
Tyding og bruk
ese
,
gjære
(
1
I)
,
svelle
Artikkelside
ese
esa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ase
(
1
I)
;
gjære
(
1
I)
og
jest
Tyding og bruk
svelle
(1)
,
heve
(1)
;
gjære
(
1
I
, 1)
;
syde, bruse
Døme
ølet eser
;
mjølka eser
;
deigen eser
i overført tyding: svelle opp, bli større
Døme
eit problem som stadig eser i storleik og omfang
vere i rørsle eller uro
;
jamfør
gjære
(
1
I
, 3)
Døme
det eser i folket
Faste uttrykk
ese opp
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
musklane i armane este opp under T-skjorta
ese seg opp
bruse opp
i sinne
ese ut
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
ase
1
I
asa
verb
kløyvd infinitiv:
asa
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
jest
Tyding og bruk
bruse opp, gjære
;
ese, svelle (opp, ut)
;
gøyse
(
2
II)
Døme
deigen stod og os i bakstetrauet
Artikkelside
esing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ese
Døme
varmen og sollyset fører til ei veldig esing av stoffet
Artikkelside
søyre
søyra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
saur
og
sur
Tyding og bruk
gjere at noko rotnar
eller
tørkar inn
ese med vond lukt
;
ròtne
Døme
gå og søyre i same kleda
Artikkelside
ese opp
Tyding og bruk
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
;
Sjå:
ese
Døme
musklane i armane este opp under T-skjorta
Artikkelside
ese ut
Tyding og bruk
bli større, fyldigare eller tjukkare
;
vekse
(1)
;
Sjå:
ese
Døme
administrasjonen har est ut
;
stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar
Artikkelside
ese seg opp
Tyding og bruk
bruse opp
i sinne
;
Sjå:
ese
Artikkelside
essayist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ese-isˊt
Tyding og bruk
person som skriv
essay
;
forfattar av essay
Artikkelside