Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
427 treff

Bokmålsordboka 368 oppslagsord

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • en syk plante;
    • hunden har blitt sykere i det siste;
    • legen må prioritere de sykeste pasientene
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • stormene har blitt kraftigere og farligere;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods;
    • den farligste delen av oppdraget
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg
Artikkelside

Opphav

av populær og -is

Betydning og bruk

mye brukt eller godt likt;
Eksempel
  • surdeig har blitt skikkelig poppis;
  • fjellturen er poppis blant turistene
Artikkelside

tamdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er temmet eller holdt i fangenskap til nytte for mennesker;
til forskjell fra villdyr (1)
Eksempel
  • grisen har blitt holdt som tamdyr i tusenvis av år;
  • selge kjøtt fra både tamdyr og villdyr
Artikkelside

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung
Artikkelside

understimulere

verb

Betydning og bruk

stimulere for lite;
gi for lite fysisk eller psykisk aktivitet
Eksempel
  • elevene er blitt understimulert
  • brukt som adjektiv:
    • understimulerte barn
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

tørrlagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er blitt tom for vann
    Eksempel
    • en tørrlagt elv
  2. som har sluttet å drikke alkohol
    Eksempel
    • en tørrlagt alkoholiker
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer;
    • gi noe fastere konsistens
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    1. spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    2. som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside

frosenpizza

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferdiglaga pizza som blir seld i djupfrosen tilstand i butikk
Døme
  • frosenpizzaen har blitt ein fast del av norsk kosthald
Artikkelside

understimulere

understimulera

verb

Tyding og bruk

stimulere for lite;
gje for lite fysisk eller psykisk aktivitet
Døme
  • elevane er blitt understimulerte
  • brukt som adjektiv:
    • understimulerte barn
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

styrepinne, styrepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lite handtak til å styre retninga med;
  2. pinne som held noko i ei bestemt retning, til dømes på rakett
    Døme
    • rakett med styrepinne er blitt forbode
Artikkelside

potet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, frå haitisk

Tyding og bruk

  1. knoll av potetplante, brukt til mat;
    Døme
    • ein kan dyrke poteter i eigen hage;
    • setje potetene på vårparten og ta dei opp om hausten;
    • server med kokte, steikte eller bakte poteter;
    • skrelle poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stenglar det veks poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Døme
    • vatne potetene;
    • potetene blomstrar

Faste uttrykk

  • ei varm/heit potet
    ei vanskeleg eller ømtolig sak
    • dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
    • prosjektet har lenge vore ei heit potet
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter som er steikte gulbrune og sprøe i frityr;
    pommes frites
  • vere som poteta
    kunne brukast til det meste
    • nokre musikarar er som poteta, dei kan brukast i alle sjangrar
Artikkelside

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri
Artikkelside

snurrepiperi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘verdilause saker’

Tyding og bruk

  1. kvardagsleg ting som har blitt sjeldan over tid og derfor interessant å samle på;
    Døme
    • tråle loppemarknader etter spesielle funn og snurrepiperi
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • dette er eit juridisk snurrepiperi
Artikkelside

toven

adjektiv

Opphav

av tov

Tyding og bruk

  1. som har blitt tova (2 til;
    Døme
    • ulla er toven
  2. mødesam, seig og tung
    Døme
    • her er så tove å gå i denne sanden
Artikkelside

ei varm/heit potet

Tyding og bruk

ei vanskeleg eller ømtolig sak;
Sjå: potet
Døme
  • dette spørsmålet har blitt ei varm potet;
  • prosjektet har lenge vore ei heit potet
Artikkelside