Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
313 treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

tverrligger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bjelke, stang eller lignende som ligger på tvers
  2. i idrett: stang som ligger på tvers mellom to loddrette stolper og avgrenser mål (1, 9) oppover
    Eksempel
    • ballen traff tverrliggeren, spratt ned i bakken og inn i mål
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tilbakespill, tilbakespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i ballspill: det å spille ballen tilbake (1)
    Eksempel
    • tilbakespill til keeper
  2. i overført betydning: tilbakemelding (1)
    Eksempel
    • de vil gjerne ha tilbakespill på forslaget
Artikkelside

være uvenn/uvenner med

Betydning og bruk

Se: uvenn
  1. ha et (midlertidig) dårlig forhold til
    Eksempel
    • han er uvenner med broren sin;
    • jeg har blitt uvenner med sjefen
  2. ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
    Eksempel
    • i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
    • laget så ut til å være uvenner med ballen
Artikkelside

uvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en har et dårlig forhold til eller har røket uklar med
Eksempel
  • du har få uvenner;
  • de har blitt uvenner;
  • tilgi uvennene sine;
  • bli uvenn med naboene

Faste uttrykk

  • være uvenn/uvenner med
    1. ha et (midlertidig) dårlig forhold til
      • han er uvenner med broren sin;
      • jeg har blitt uvenner med sjefen
    2. ha dårlig opplevelse eller ferdighet med
      • i det siste har jeg vært uvenn med vaskemaskinen;
      • laget så ut til å være uvenner med ballen
Artikkelside

tåspark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i fotball: spark på ballen med tåa
Artikkelside

veggspill, veggspell

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk

Betydning og bruk

i fotball: det at to spillere sentrer ballen fram og tilbake mellom seg flere ganger
Artikkelside

offside 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfsaid

Opphav

av offside (2

Betydning og bruk

  1. i fotball og bandy: det at en spiller befinner seg på motstanderens banehalvdel og bare har én motspiller mellom seg og motstanderens mål idet en medspiller sender ballen til ham
    Eksempel
    • bli avblåst for offside;
    • en klar offside
  2. i ishockey: det at en spiller går inn i motstanderens forsvarsfelt før pucken
Artikkelside

dødballsituasjon, daudballsituasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i fotball: fellesbetegnelse for situasjoner der det er stopp i spillet og ballen skal settes i spill igjen, for eksempel frispark, hjørnespark eller innkast (1)
Eksempel
  • målet kom på en dødballsituasjon
Artikkelside

curle

verb

Uttale

køˋrle

Opphav

av engelsk curl ‘krølle, tvinne’

Betydning og bruk

  1. få noe til å bevege seg med rotasjon, særlig i fotball og curling;
    Eksempel
    • få steinene til å curle;
    • curle ballen i mål
  2. spille curling
    Eksempel
    • vi curler hver søndag
Artikkelside

Nynorskordboka 162 oppslagsord

tverrliggjar, tverrliggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bjelke, stong eller liknande som ligg på tvers
  2. i idrett: stang som ligg på tvers mellom to loddrette stolpar og avgrensar mål (1, 9) oppover
    Døme
    • ballen gjekk rett over tverrliggjaren
Artikkelside

tilbakespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i ballspel: det å spele ballen tilbake (1)
    Døme
    • tilbakespel til keeper
  2. i overført tyding: tilbakemelding (1)
    Døme
    • dei vil gjerne ha tilbakespel på framlegget
Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
    Døme
    • ho køyrde ungane til skulen;
    • dei reiste til Arendal;
    • du må gå til dokteren;
    • han følgde henne til døra;
    • dei drog frå stad til stad;
    • han spelte ballen til spissen
    • brukt som adverb:
      • folk strøymde til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
    Døme
    • ta av til høgre ved det gule huset;
    • dei veik til sides;
    • eg vakna til ein ny dag;
    • dei synte til ei tidlegare sak;
    • ho smilte til kollegaen;
    • han snudde ryggen til dei;
    • huset har utsyn til sjøen;
    • brått stod vi andlet til andlet
  3. brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
    Døme
    • vinden auka frå liten kuling til full storm;
    • han vil bli til noko stort;
    • dei såg teikn til betring;
    • trollet vart til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten frisknar til;
      • isen frys til
  4. brukt for å uttrykkje tilstand
    Døme
    • kontoret står til rådvelde;
    • huset er til leige;
    • mange var til stades
    • brukt som adverb:
      • det står bra til med henne;
      • dei held til i kjellaren
  5. brukt for å uttrykkje eit intervall
    Døme
    • han arbeidde frå sju til tre;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • vi har budd her frå 2013 til i dag;
    • kontoret er ope frå ti til to;
    • reisa tek to til tre timar;
    • deltakarane er frå åtte til tolv år
  6. brukt for å uttrykkje grense for noko
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • eg stod i vatn til knea;
    • eg vil bli hos deg til døden skil oss
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Døme
    • alt til si tid;
    • vi blir ferdige til våren;
    • dei flyttar inn til jul;
    • kan du vente til seinare?
    • dei møttest til same tid kvar dag;
    • eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
    • slik har det vore til alle tider
  8. brukt for å uttrykkje føremål
    Døme
    • ho fekk boka til gjennomsyn;
    • eg treng ein reiskap til å grave med;
    • vi kledde oss til fest;
    • har du pengar til taxi?
    • dei ordna alt til eigen fordel
  9. brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
    Døme
    • kommoden har ein skuff til å låse;
    • er du i form til å sykle?
  10. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • episoden var opphav til mykje krangling;
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • ho var til stor glede for foreldra
  11. brukt for å uttrykkje samband
    Døme
    • eg høyrer til her;
    • eleven knytte seg til læraren;
    • ho er veldig bunden til bestemora;
    • vi drikk vatn til maten;
    • han blir rekna til familien;
    • det ligg til slekta
  12. brukt for å uttrykkje samanlikning
    Døme
    • du er ikkje gammal nok til å vere med;
    • jakka er for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita
  13. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
    Døme
    • har du nøkkelen til huset?
    • ho er mor til jenta;
    • det er hunden til naboen
  14. Døme
    • han ligg til sengs med influensa;
    • no må de setje dykk til bords;
    • det kom framande til gards;
    • vi reiser til fjells i helga;
    • vi har hytta til låns;
    • bilen er til sals;
    • eg har løn til gode;
    • heldigvis kom dei til rette;
    • flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
  • slå til
    1. gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    3. hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    5. akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    6. gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • vere til
    finnast, eksistere
    • reglane er til for at vi skal følje dei;
    • frukten var berre til pynt;
    • gleda over berre å vere til
  • vise til
    peike på;
    gje opp (som kjelde eller liknande)
    • dei viste til særs gode resultat;
    • han viser til statistikk
Artikkelside

squash 1, skvåsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

frå engelsk, av squash ‘presse’

Tyding og bruk

ballspel med to eller fire spelarar, som ein spelar på innebygd bane der ein slår ballen med racket mot veggene og golvet
Døme
  • å spele squash er god trening
Artikkelside

vere uven/uvener med

Tyding og bruk

Sjå: uven
  1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
    Døme
    • eg er uvener med sjefen om dagen;
    • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
  2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
    Døme
    • laget såg ut til å vere uven med ballen;
    • han vart uven med matematikken allereie som barn
Artikkelside

uven, uvenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ein har eit dårleg forhold til eller har ein konflikt med
Døme
  • både vener og uvener;
  • tilgje uvenene sine;
  • bli uven med naboane

Faste uttrykk

  • vere uven/uvener med
    1. ha eit (mellombels) dårleg forhold til
      • eg er uvener med sjefen om dagen;
      • etter arveoppgjeret vart ho uvener med broren sin
    2. ha dårlig oppleving eller erfaring med
      • laget såg ut til å vere uven med ballen;
      • han vart uven med matematikken allereie som barn
Artikkelside

veggspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter svensk

Tyding og bruk

i fotball: det at to spelarar sentrar ballen fram og attende mellom seg fleire gonger
Artikkelside

tåspark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i fotball: spark på ballen med tåa
Artikkelside

offside 1

substantiv hankjønn

Uttale

åfˊfsaid

Opphav

av offside (2

Tyding og bruk

  1. i fotball og bandy: det at ein spelar er på banehalvdelen til motstandaren og berre har éin motspelar mellom seg og motstandarmålet når ein medspelar sender ballen til han
    Døme
    • bli avblåsen for offside;
    • ein klar offside
  2. i ishockey: det at ein spelar går inn i forsvarsfeltet til motstandarlaget før pucken
Artikkelside

knøvle

knøvla

verb

Opphav

same opphav som kna og knø

Tyding og bruk

  1. trykkje, klemme eller krølle noko (hardt) saman eller ned;
    Døme
    • han knøvla saman papiret;
    • ho truga med å knøvle politibetjenten ned i bakken
  2. arbeide med dårleg resultat;
    Døme
    • spelarane knøvla med ballen
Artikkelside