Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

det å (kunne) velge selv

verb

dispenseˊre eller dispangseˊre

av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’

gi dispensasjon
Eksempel
- dispensere fra regelen om overtidsarbeid
veie opp legemidler i passende doser
Eksempel
- apoteket kan dispensere medisinen

substantiv hankjønn eller hunkjønn

skriftlig bestilling

substantiv inkjekjønn

det å (kunne) velje sjølv

verb

få attende ved betaling;

byte inn mot noko anna;