Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
øy
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ey
Betydning og bruk
større
eller
mindre landområde som er omgitt av vann på alle kanter
Eksempel
øyer, holmer og skjær
Artikkelside
øye-
,
øyen-
i sammensetning
Opphav
formen
øyen-
av
dansk
øjen-
, av gammel genitiv flertall
;
jamfør
øye
(
1
I)
Betydning og bruk
som gjelder
øynene
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
øyen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
og
norrønt
ǿgr
adjektiv
,
ǿgja
verb
;
jamfør
øyeleg
Tyding og bruk
fæl
,
skremmeleg
,
øyeleg
eit øye vêr
;
eit øye leven
som
adverb
:
det ser øye ut
òg:
uvanleg
,
overlag
(
2
II)
ein øye tung veg
;
øye stor
Artikkelside