Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut
Artikkelside

øyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -eyða i samansetningar; jamfør øyde (2

Tyding og bruk

aud tilstand;
aud eller ubygd stad
Døme
  • i ville øyda;
  • ukjende øyder
Artikkelside

øyde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyði

Tyding og bruk

  1. tilstand da noko er audt eller forlate;
    særleg i uttrykk:
    • liggje (vere) i øyde;
    • garden ligg i øyde;
    • byen vart lagd i øyde
  2. òg: aud, folketom stad
    • isøyde

Faste uttrykk

  • leggje i øyde
    øydeleggje, gjere aud
Artikkelside