Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

øvrighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk overichheit, samme opprinnelse som tysk Oberigkeit; beslektet med over

Betydning og bruk

offentlig myndighet

myndighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

myndig (2) oppførsel;
autoritet, makt (1), fullmakt (1)
Eksempel
- opptre med myndighet;
- ha myndighet til å gjøre noe;
- hvem har den avgjørende myndighet?
- bevilgende og lovgivende myndighet;
- det har du ingen myndighet til
i flertall: styresmakt;
offentlig instans;
øvrighet
Eksempel
- her må myndighetene ta ansvar!
- de kommunale myndigheter

øvrighetsperson

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

person som representerer offentlig myndighet

Nynorskordboka 0 oppslagsord