Nynorskordboka
tabuisere, tabuere
tabuisera, tabuera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tabueraå tabuere | tabuerer | tabuerte | har tabuert | tabuer! |
| å tabuiseraå tabuisere | tabuiserer | tabuiserte | har tabuisert | tabuiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tabuert + substantiv | tabuert + substantiv | den/det tabuerte + substantiv | tabuerte + substantiv | tabuerande |
| tabuisert + substantiv | tabuisert + substantiv | den/det tabuiserte + substantiv | tabuiserte + substantiv | tabuiserande |
Tyding og bruk
la noko bli tabubelagd
Døme
- tabuisere sjølvmord