Nynorskordboka
utagere
utagera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utageraå utagere | utagerer | utagerte | har utagert | utager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utagert + substantiv | utagert + substantiv | den/det utagerte + substantiv | utagerte + substantiv | utagerande |
Tyding og bruk
opptre utan hemningar, ofte ustyrleg og aggressivt;
utløyse indre harme, konflikt eller liknande
Døme
- kvinna utagerte mot politiet;
- ha behov for å utagere
- brukt som adjektiv:
- utagerande barn;
- takle utagerande åtferd