Nynorskordboka
fronte
fronta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frontaå fronte | frontar | fronta | har fronta | front!fronta!fronte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fronta + substantiv | fronta + substantiv | den/det fronta + substantiv | fronta + substantiv | frontande |
Tyding og bruk
- vere offentleg talsmann for
Døme
- det er ho som frontar bedrifta i media
- gå i brodden for
Døme
- fronte ein aksjon
- gå til front (3) mot, imøtegå
Døme
- fronte ekstremistane