Nynorskordboka
buntmakar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein buntmakar | buntmakaren | buntmakarar | buntmakarane |
Opphav
av lågtysk bunt ‘pelsverk’ og -makarTyding og bruk
person som er faglært i skinnarbeid