Nynorskordboka
årstid
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei årstid | årstida | årstider | årstidene |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
- dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter