Nynorskordboka
vårkunne
vårkunna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vårkunnaå vårkunne | vårkunnar | vårkunna | har vårkunna | vårkunn!vårkunna!vårkunne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vårkunna + substantiv | vårkunna + substantiv | den/det vårkunna + substantiv | vårkunna + substantiv | vårkunnande |
Opphav
norrønt várkunnaTyding og bruk
- ha medhug med, tykkje synd i;setje mot i
- bry seg om, anse