Nynorskordboka
vokativ
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vokativ | vokativen | vokativar | vokativane |
Opphav
av latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’Tyding og bruk
i visse språk: kasus for person som ein vender seg til, til dømes i latin domine ‘Å, herre’