Nynorskordboka
vokalisere
vokalisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vokaliseraå vokalisere | vokaliserer | vokaliserte | har vokalisert | vokaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vokalisert + substantiv | vokalisert + substantiv | den/det vokaliserte + substantiv | vokaliserte + substantiv | vokaliserande |
Opphav
fransk vocaliser ‘syngje på vokalar’Tyding og bruk
- uttale som vokal
Døme
- vokalisere ein j til i
- utvikle seg til vokal
- ein vokalisert w
- setje inn vokalteikn i skrift der dei manglar, til dømes i semittiske skriftspråk