Nynorskordboka
vismut
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein vismut | vismuten | vismutar | vismutane |
| inkjekjønn | eit vismut | vismutet | vismut | vismuta |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
raudleg eller kvitleg, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83; kjemisk symbol Bi