Nynorskordboka
vingling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vingling | vinglinga | vinglingar | vinglingane |
Opphav
av vingleTyding og bruk
- det å vere ustø og fare hit og dit
- det å ha vanskar med å ta standpunkt