Nynorskordboka
vindisere
vindisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vindiseraå vindisere | vindiserer | vindiserte | har vindisert | vindiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vindisert + substantiv | vindisert + substantiv | den/det vindiserte + substantiv | vindiserte + substantiv | vindiserande |
Opphav
frå latin ‘reise rettskrav på’Tyding og bruk
krevje tilbake noko som urettvist er kome i hendene på tredjemann