Nynorskordboka
vildre
vildra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vildraå vildre | vildrar | vildra | har vildra | vildr!vildra!vildre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vildra + substantiv | vildra + substantiv | den/det vildra + substantiv | vildra + substantiv | vildrande |
Opphav
av villTyding og bruk
- ville (2, 2), tulle (bort)
Døme
- vildre seg bort
- vere på villstrå;fare vill