Nynorskordboka
vikke 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei vikke | vikka | vikker | vikkene |
Opphav
frå latinTyding og bruk
plante i erterfamilien med blad som oftast endar i ein klengjetråd;
Vicia
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei vikke | vikka | vikker | vikkene |