Nynorskordboka
verjelaus
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| verjelaus | verjelaust | verjelause | verjelause |
Tyding og bruk
utan evne eller høve til å verje seg
Døme
- eit verjelaust barn;
- han var verjelaus mot skuldingane
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| verjelaus | verjelaust | verjelause | verjelause |