Nynorskordboka
veil
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
veil | veilt | veile | veile |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
veilare | veilast | veilaste |
Opphav
norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’Tyding og bruk
- særleg om metall: holete, sprokken
- veik, med skade, lyte