Nynorskordboka
vegring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vegring | vegringa | vegringar | vegringane |
Tyding og bruk
det å vegre seg;
det å vere negativ eller nekte noko
Døme
- ta på seg vervet etter lang vegring