Nynorskordboka
vedkome, vedkomme
vedkoma, vedkomma
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedkomaå vedkome | vedkjem | vedkom | har vedkome | vedkom! |
| å vedkommaå vedkomme | har vedkomme |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedkomen + substantiv | vedkome + substantiv | den/det vedkomne + substantiv | vedkomne + substantiv | vedkomande |
| vedkommen + substantiv | vedkomme + substantiv | vedkommande | ||
Tyding og bruk
Døme
- ei sak som vedkjem kommunen;
- dette vedkjem ikkje deg!