Nynorskordboka
utrøytteleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utrøytteleg | utrøytteleg | utrøyttelege | utrøyttelege |
Tyding og bruk
som (mest) aldri går trøytt;
Døme
- vere utrøytteleg i arbeidet;
- utrøytteleg iver
- brukt som adverb:
- slite utrøytteleg