Nynorskordboka
utrangere
utrangera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utrangeraå utrangere | utrangerer | utrangerte | har utrangert | utranger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utrangert + substantiv | utrangert + substantiv | den/det utrangerte + substantiv | utrangerte + substantiv | utrangerande |
Uttale
u´trangsjereTyding og bruk
kvitte seg med;
kassere, kaste, skifte ut
Døme
- utrangere gamle, atomdrivne ubåtar
- brukt som adjektiv:
- utrangerte bilar