Nynorskordboka
utmanøvrere
utmanøvrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utmanøvreraå utmanøvrere | utmanøvrerer | utmanøvrerte | har utmanøvrert | utmanøvrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utmanøvrert + substantiv | utmanøvrert + substantiv | den/det utmanøvrerte + substantiv | utmanøvrerte + substantiv | utmanøvrerande |
Tyding og bruk
vinne heilt eller delvis over (med taktikk eller list);
setje ut av spel
Døme
- utmanøvrere motkandidatane