Nynorskordboka
utforske
utforska
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utforskaå utforske | utforskar | utforska | har utforska | utforsk!utforska!utforske! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
utforska + substantiv | utforska + substantiv | den/det utforska + substantiv | utforska + substantiv | utforskande |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
forske ut, granske (nøye), lære å kjenne fullstendig
Døme
- utforske naturen, faunaen, universet