Nynorskordboka
utbrodere
utbrodera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbroderaå utbrodere | utbroderer | utbroderte | har utbrodert | utbroder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utbrodert + substantiv | utbrodert + substantiv | den/det utbroderte + substantiv | utbroderte + substantiv | utbroderande |
Tyding og bruk
framstille svært detaljert og omfangsrikt
Døme
- han utbroderer historia i intervjuet
- brukt som adjektiv:
- ei utbrodert forteljing