Nynorskordboka
utbasunere
utbasunera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbasuneraå utbasunere | utbasunerer | utbasunerte | har utbasunert | utbasuner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utbasunert + substantiv | utbasunert + substantiv | den/det utbasunerte + substantiv | utbasunerte + substantiv | utbasunerande |
Tyding og bruk
kunngjere særs høglydt eller for særs mange
Døme
- utbasunere at ein fyller år