Nynorskordboka
urinnbyggjar, urinnbyggar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein urinnbyggar | urinnbyggaren | urinnbyggarar | urinnbyggarane |
| ein urinnbyggjar | urinnbyggjaren | urinnbyggjarar | urinnbyggjarane |
Tyding og bruk
person som høyrer til urfolket i eit område;