Nynorskordboka
unntaksvis, unnataksvis
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| unnataksvis | unnataksvis | unnataksvise | unnataksvise |
| unntaksvis | unntaksvis | unntaksvise | unntaksvise |
Tyding og bruk
som hender eller går føre seg som eit unntak;
svært sjeldan
Døme
- unntaksvise brannutrykkingar
- brukt som adverb:
- dette hender berre unntaksvis