Artikkelside

Nynorskordboka

ufullkomen, ufullkommen

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
ufullkomenufullkomeufullkomneufullkomne
ufullkommenufullkomme

Opphav

som kom(m)en

Tyding og bruk

ikkje fullkomen;
med (visse) lyte;
Døme
  • mennesket er ufullkome