Nynorskordboka
ufrivillig, ufriviljug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ufriviljug | ufriviljug | ufriviljuge | ufriviljuge |
| ufrivillig | ufrivillig | ufrivillige | ufrivillige |
Tyding og bruk
- mot eigen vilje;ikkje frivillig (1)
Døme
- ein ufrivillig dukkert;
- ufrivillig fangenskap
- utan medvite føremål;
Døme
- han er ufrivillig komisk