Nynorskordboka
udyd
substantiv hankjønn
udygd
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein udyd | udyden | udydar | udydane |
| hokjønn | ei udygd | udygda | udygder | udygdene |
Tyding og bruk
- usømeleg framferd eller karakterdrag;
Døme
- alle har sine udygder
- usømeleg eller duglaus person