Nynorskordboka
ubalanse
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ubalanse | ubalansen | ubalansar | ubalansane |
Tyding og bruk
- manglande fysisk eller psykisk balanse (2)
Døme
- vere i ubalanse
- skeiv fordeling;mishøve
Døme
- ubalansen i reportasjen