Nynorskordboka
tøv
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tøv | tøvet | tøv | tøva |
Opphav
av tøveTyding og bruk
toskete påfunn;
tull, tøys, sludder, usanning
Døme
- utsegna er det reine tøv;
- prate berre tøv og tull;
- slutt med dette tøvet!
- det er aldri noko tøv med henne