Nynorskordboka
-tydig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| -tydig | -tydig | -tydige | -tydige |
Opphav
av tyde (2Tyding og bruk
som har tyding slik førsteleddet seier;
i ord som eintydig, fleirtydig og tvitydig
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| -tydig | -tydig | -tydige | -tydige |