Nynorskordboka
tvisteikje, tvisteike
tvisteikja, tvisteika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvisteikaå tvisteike | tvisteiker | tvisteikte | har tvisteikt | tvisteik! |
| å tvisteikjaå tvisteikje | tvisteikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tvisteikt + substantiv | tvisteikt + substantiv | den/det tvisteikte + substantiv | tvisteikte + substantiv | tvisteikande |
| tvisteikjande | ||||
Tyding og bruk
- steikje (1) to gonger
- steikje (1) (flatbrød) to og to samanlagde