Nynorskordboka
trikin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trikin | trikinen | trikinar | trikinane |
Opphav
av gresk trikhinos ‘som er av hår’Tyding og bruk
rundmakk i tarm og kjøt hos mange pattedyr;
Trichinella spiralis