Nynorskordboka
topphue, topphuve
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei topphue | topphua | topphuer | topphuene |
| ei topphuve | topphuva | topphuver | topphuvene |
Tyding og bruk
strikkehue forma som ein topp (2, 2)
Døme
- ein kar med raud topphue og skjegg