Nynorskordboka
tingleggjere
tingleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tingleggjeraå tingleggjere | tingleggjer | tingleggjorde | har tingleggjort | tingleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tingleggjord + substantiv | tingleggjort + substantiv | den/det tingleggjorde + substantiv | tingleggjorde + substantiv | tingleggjerande |
Tyding og bruk
handsame levande vesen på same måten som ting (1, 3)
Døme
- vi må passe på å ikkje tingleggjere dyra