Nynorskordboka
tidstilhøve
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tidstilhøve | tidstilhøvet | tidstilhøve | tidstilhøva |
Tyding og bruk
- kronologisk tilhøve, avstand mellom personar, hendingar og liknande
- tilhøve som er typisk for ei tid (1, 4);