Nynorskordboka
termittue, termitt-tue, termittuve, termitt-tuve
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei termitt-tue | termitt-tua | termitt-tuer | termitt-tuene |
| ei termitt-tuve | termitt-tuva | termitt-tuver | termitt-tuvene |
| ei termittue | termittua | termittuer | termittuene |
| ei termittuve | termittuva | termittuver | termittuvene |
Tyding og bruk
tue som termittar (1 har bygd og held til i