Nynorskordboka
tamburin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tamburin | tamburinen | tamburinar | tamburinane |
Opphav
gjennom tysk; diminutiv av fransk tambourTyding og bruk
- lita tromme med skinn spent på den eine sida og med bjøller eller små metallplater i treramma