Nynorskordboka
taburett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein taburett | taburetten | taburettar | taburettane |
Opphav
frå fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tamburTyding og bruk
- stol utan armlene og ryggstø;
- uhøgtideleg nemning for statsrådpost
Døme
- klamre seg til taburetten